Del

Norge går fra dårlig til dårligst på helikopterstøtte til hærstyrker. Hvis Forsvarssjefen får det som han vil mister Hæren helikopterstøtten den har hatt siden 1964. 

Tekst og foto: Knut J Støvne. Skrevet for Vi Menn. Publisert uke 23/2016, og på Støvnes egen blogg. 

– Ingen hær i verden i dag er uten helikopter, sier tidligere generalinspektør for Hæren, Lars Sølvberg til Vi Menn. Han kaller Forsvarssjefens forslag om å flytte alle helikoptrene til Rygge en militærfaglig meningsløshet.

Lars Sølvberg

Lars Sølvberg. Foto: Arne Flaaten.

– Evnen til å flytte hærstyrker meget raskt til viktige steder, hvor det å være først er helt avgjørende, har vært et grunnleggende operasjonsmønster i alle moderne arméer siden 60-tallet, sier Sølvberg. – Og det har ikke gått ut på dato.

Stor operativ begrensning

Det norske forsvaret har tradisjonelt hatt en meget lav ambisjon når det gjelder helikopterstøtte til landoperasjoner. Vi har ikke styrker som er spesialisert mot innsetting gjennom lufta, og vi har ikke kamphelikoptre som kan støtte slike operasjoner. Blir hele 339-skvadronen flyttet til Rygge, senkes denne ambisjonen ytterligere. Det vil ikke være helikoptre der Hæren har hoveddelen av sine styrker. Med et terreng som gjør at våre tunge panseravdelinger stort sett er bundet til veg, betyr mangelen på evne til luftmobilitet en stor operativ begrensning.

Helikopterkrisen

Hæren kan se langt etter helikopterstøtte i fremtiden dersom Forsvarssjefens fagmilitære råd blir stående.

I sitt fagmilitære råd til Forsvarsministeren anbefaler Forsvarssjefen at ambisjonen om en dedikert helikopterstøtte til Hæren forlates. Hæren har hatt slik støtte siden 1964. Nå skal helikoptrene øremerkes spesialstyrkene, og det settes ikke av penger til å kjøpe nye. Sølvberg sier at kjerneargumentet for at helikopterkapasiteten skal overføres til spesialstyrkene, slik at de skal kunne støtte Politiet, ikke holder. – At spesialstyrkene ikke for lengst har fått egne helikoptre er i seg selv en grov forsømmelse. Og, vi kan si det samme om politiet. Men man retter ikke to gamle feil ved å begå en ny og mye større feil, sier Sølvberg.

Beredskap redder liv

I dag står ett av 339-skvadronens helikoptre på 15 minutters sanitetsberedskap midt i kjerneområdet hvor Hærens stående avdelinger befinner seg. Selv i fredstid er den militære profesjonen ikke ufarlig. Realistiske øvelser og skarpskyting med tunge våpensystemer er selvfølgelig forbundet med en viss risiko. Opp gjennom årene har denne sanitetsberedskapen en rekke ganger vært avgjørende for å redde liv når uhellet har vært ute. Lars Sølvberg mener det til syvende og sist blir et spørsmål om lederskap og moral. – At kystvakt- og ambulansehelikoptre fra andre steder i landet skal ivareta denne sanitetsberedskapen blir en nesten frastøtende absurditet, sier Sølvberg til Vi Menn.

Helikopterkrisen

Bell SP 412 er egentlig en sivil maskin som er malt grønn.

Da 339-skvadronen ble etablert på Bardufoss i 1964 var den oppsatt med det mest vanlige, og sannsynligvis beste, militærhelikoptret på den tiden. Vietnam-sliteren UH-1B, som er produsert i mer enn 9 000 eksemplarer, kom til Bardufoss. Primæroppdraget var å støtte Hæren. En hær som på den tiden bestod av 8 500 soldater i stående avdelinger og nesten 60 000 soldater i mobiliserbare brigader og bataljoner. Da blir en håndfull maskiner, som hver kan ta fem soldater, ganske spedt. På den tiden var det likevel en betydelig kapasitetsøkning, og det var knyttet store forventninger til 339-skvadronen. Sjefen for Hæren, generalløytnant Paal Frisvold fremholdt overfor Aftenposten i januar 1964 at innføringen ville gi hærstyrker ”en verdifull øket mobilitet”. Frisvold bygget sin optimisme på erfaringer med amerikanske helikoptre som hadde deltatt på øvelse i Norge året før. ”På noen timer kunne de flytte avdelinger over avstander som det ville ha tatt dager å marsjere”, sa han i intervjuet med Aftenposten.

Lilleputt

– Viljen til å prioritere helikopterstøtte til landoperasjoner har ikke vært imponerende stor, sier Sølvberg. Mens andre nasjoner, med helt andre geopolitiske realiteter, har investert kraftig i evnen til å flytte uniformerte avdelinger gjennom lufta, har Norge forblitt en lilleputt. Investeringer til helikopter ser ut til å falle mellom alle stoler. I Luftforsvaret har ikke grønne helikoptre vært en prioritet fordi de primært flyr for Hæren. Hæren har på sin side prioritert typiske landkapasiteter fordi helikopter tilhører Luftforsvaret.

Politiet har nesten ikke egne helikoptre og er avhengig av støtte fra Forsvaret. Gjørv-kommisjonene anbefalte at det ble etablert en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt. Det er ikke utenkelig at Forsvarssjefens forslag kan gi Justisdepartementet en sovepute med tanke på slike investeringer. Kommunikasjonsrådgiver Tonje Torsgard i JD opplyser at politihelikoptertjenesten i Oslo er doblet, fra 1 til 2 maskiner, siden 22 juli. Politidirektoratet har fremmet forslag om å kjøpe 3 nye politihelikoptre. – Saken ligger til behandling i departementet, sier Torsgard.

Dårligst i klassen

Da Huey-ene ble skiftet ut på 80-tallet ble de erstattet av Bell SP 412, som egentlig er en sivil maskin som er malt grønn. De 18 helikoptrene har tjent Hæren og Forsvaret godt, men har uansett vært en etterspurt kapasitet som det bestandig har vært for lite av. En rask kikk på hva andre sammenlignbare nasjoner gjør, bekrefter at Norge har svært lite å fare med når det gjelder helikopterstøtte til sine landstyrker.

Sverige har bestilt til sammen 18 maskiner av typen NH-90. Ni av dem er maritime versjoner av tilnærmet samme type som Norge skal bruke på fregatter og kystvaktskip. De andre ni er rene landoperative helikoptre til støtte for den svenske hæren. I tillegg innfører det svenske luftforsvaret 15 stk UH-60M Blackhawk. Disse ble hurtigbestilt i 2011, primært for å brukes i Afghanistan. Prislappen var 4,7 milliarder kroner. Alle de femten maskinene skal være operative i 2017. NH-90 kan ta opp til 20 stridsutrustede soldater, Blackhawk løfter 11.

Danmark har også brukt mer penger på helikopter enn Norge. Det danske forsvaret er i ferd med å innføre, riktignok ikke uten problemer, et multirollehelikopter av typen AgustaWestland EH101 Merlin. Danskene kjøper 14 stk av helikopteret som kan ta opptil 30 soldater. Maskinene skal benyttes både som redningshelikopter og til troppetransport. Danmark har også 8 stk lette rekognoseringshelikoptre av typen AS-550 Fenec. Disse brukes både til å støtte politiet og til å sette inn spesialstyrker.

DSC08082

Dansk EH101 Merlin på oppdrag i Afghanistan.

Nederland er en helikopter-stormakt blant småstatene i Nord-Europa. I det paddeflate landet, som det tar en NH-90 litt over en time å fly fra nord-spiss til sør-spiss, finnes det en helikopterkommando med til sammen 65 maskiner. Arbeidshestene er 17 stk tunge transporthelikoptre av typen CH-47 Chinook som hver kan løfte mer enn 50 fullt utrustede soldater. Nederland kjøper 20 stk NH-90, 12 i maritim versjon og 8 i transportversjon som både skal støtte landstyrker og marineinfanteriet. Cougarene fases ut når alle NH-90 er i operativ drift. Landet har også 28 angrepshelikoptre av typen Apache AH-64D. Noen av disse er i dag deployert til FN-operasjonen i Mali. Det skal bemerkes at Nederland har et ekspedisjonært forsvar. Det vil si at det er mer innrettet mot internasjonal innsats enn territorielt forsvar av hjemlandet.

Besett bruene over Namsen

Namsos, 3 mars 2016. Øvelse Cold Response. De enorme maskinene kommer lavt inn over furutrærne. Snø og is piskes bakover av de sju rotorbladene som hver er over tolv meter lange. Er du ikke forberedt på ”the backwash” får du bokstavelig talt bakoversveis når skyen treffer deg. To CH-53E Super Stallion fra US Marine Corps, og to nederlandske Cougarer lander på LZ Dublin og LZ Reykavik sør for Namsos. Over sirkler to kamphelikoptre av typen AH-1 Cobra. De har eskortert de tunge transporthelikoptrene til landingssonen på jordene ved en av Norges beste lakseelver. I de store maskinene sitter et kompani fra 45 Commando Royal Marines og et kompani fra 1. nederlandske marineinfanteribataljon. Oppdraget er å besette brua over Namsen for å hindre fiendtlig fremrykning sørover. Allierte helikoptre deltar ofte på øvelser i Norge. Under Cold Response 16 deltok omtrent 40 helikoptre fra andre land. Nå blir den norske hæren enda mer avhengig av utenlandsk hjelp for å oppnå mobilitet gjennom lufta.

DSC02243

CH 53 

Det var på femti-tallet at flymaskiner med roterende vinger fikk sitt virkelige gjennombrudd på slagfeltet. Alle som har sett M.A.S.H. vet at helikopter ble brukt til å evakuere sårede under Koreakrigen. Men helikopter ble også brukt til å sette inn styrker bak fiendens linjer og å etterforsyne dem allerede i 1951. Under Suez-krisen i 1956 brukte britiske Royal Marines for første gang helikopterinnsetting i samvirke med en amfibielanding. 650 marineinfanterister og 23 tonn utstyr og forsyninger ble flydd inn for å sikre bruene sør for Port Said i Egypt. Likheten med operasjonen mot bruene ved Namsos er slående.

Fem tusen Huey-er

Under krigen i Vietnam ble helikopter brukt i stor skala både av US Marines og US Army. Operasjonene i Ia Drang-dalen, under ledelse av oberstløytnant Harold G Moore i november 1965, regnes som det første store angrepet hvor helikopter ble brukt til støtte for landoperasjoner. Filmen ”We were Soldiers” med Mel Gibson i hovedrollen, er basert på denne historien. I løpet av krigen ble mer enn 5 000 UH-1, i forskjellige versjoner, satt i tjeneste i Vietnam. Etter hvert ble Huey-ene selve symbolet på Vietnamkrigen.

Da Viet Cong begynte å skyte ned helikoptre ble de første bevæpnede kamphelikoptre som kunne nøytralisere mål på bakken utviklet. I begynnelsen var dette transporthelikoptre hvor det ble montert inn maskingeværer i dørene. Etter hvert kom forløperne til rene angrepshelikoptre som Cobra og Apache, med integrerte våpensystemer.

Stor sivil flåte

Siden 60-tallet er neppe noen større krigsoperasjoner blitt gjennomført uten bruk av helikopterenheter. Manøver gjennom luften har blitt like vanlig som langs bakken. Helikopterstøtte er ett av flere kjennetegn på en moderne hær. Spesielt er behovet for å kunne evakuere sårede til nærmeste feltsykehus gjennom luften et viktig rasjonale for helikopterkapasitet. Norske helikoptre har vært brukt i denne rollen i skarpe operasjoner flere ganger, senest i Afghanistan hvor tre maskiner var stasjonert i Meymaneh fra 2008 til 2013.

Helikopterkrisen

Bell SP 412 fra 339-skvadronen på oppdrag i Aghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

I dag er det i følge Luftfartstilsynet registrert 266 sivile helikoptre i Norge. Mer enn 60 av disse er middelstunge transporthelikoptre som kan løfte 2,5-3 tonn eller ta 15-20 passasjerer. De vanligste sivile maskinene i denne klassen er Airbus EC225 og Sikorsky S-92. Begge har militære versjoner som er kjent under navnene Super Puma og Superhawk. Et militært helikopter er noe helt annet enn en sivil maskin både når det gjelder kapasitet og pris. Likevel setter den sivile helikopterparken i Norge den svært beskjedne uniformerte ambisjon i perspektiv. Under den kalde krigen fantes det et system for hvordan den sivile helikopterkapasiteten kunne mobiliseres i egne militære skvadroner. I følge Luftforsvaret eksisterer ikke disse planene lenger. I Forsvarssjefens fagmilitære råd sies det at det skal vurderes ”tiltak i rammen av Totalforsvaret for å få tilgang til sivile helikopterressurser.”

Mob Image Banner 468 x 200

Skriv en kommentar