Del

Vi har satt oss fore å belyse noen av luftfartens positive sider og faktiske samfunnsnytte. Kanskje er bildet atskillig mer nyansert enn vi er vant til å tenke på det? Del 2 av 2.

 

En ung gutt ligger i lyngen. Ryggen er støttet opp mot en stein. Han prøver å se modig ut nå, men faren ser at huden begynner å bli blek. Det er høst i fjellet, rypejakta er så vidt i gang. Det er deres første tur sammen, planlagt allerede under den forrige julemiddagen. Det skal nok gå bra med astmaen, de skal planlegge, være forberedt.
Men faren har vanen tro langet ut, bergtatt av naturen rundt seg og gleden over samværet. Nå skal de jammen ikke komme hjem uten fugl!
Det piper stygt i guttens bryst når han trekker pusten nå. Han har gjort sitt beste for å holde følge, skulle ikke være noe dårligere. Gutten rister matt på inhalatoren, men armen gjentar bare en vant bevegelse. Anfallet er større enn han har opplevd før, og han ser i farens blikk at dette er alvor. Det er tre timer å gå til bilen. Det kunne like gjerne vært tre hundre. Det prikker i fingrene nå, og så kommer det første støtet av ekte frykt.
– Sitter du godt? Faren dytter jakka si tettere innunder ryggen hans, hendene skjelver. Det er lite han kan gjøre, enda mindre han kan si.
Begges blikk faller på telefonen som ligger oppå farens sekk. Displayet blinker rytmisk. De har gjort det eneste de kan.
I farens hode raser tankene: vil han huske hva han skal gjøre hvis …. Tanken kan nesten ikke tenkes.

    Gutten selv kjenner hvordan det tetter seg i brystet nå. Var det virkelig sånn det skulle gå? Sånn det skulle bli?

Da hører de noe i dalen under seg. Dundrende helikopterrotorer. Det nærmer seg raskt.

Norge er en langstrakt kystnasjon som opp igjennom historien har bestått av avsidesliggende samfunn. Ofte har det knapt vært forbindelse samfunnene imellom, og avstanden til sentrale områder har vært stor. Det har kort sagt vært et land som alltid har vært avhengig av transport. Uten en utviklet luftfartsbransje ville vi fortsatt befunnet oss i et land bestående av lukkede enklaver.

Når et menneske blir sykt eller skadet kan det være kun minutter som skiller mellom liv og død. Dette har alltid vært en utfordring i Norge og Norden. Derfor ble det også fløyet pasienter i Norge allerede på 1930-tallet.

viggow
Viggo Widerøe startet Widerøes flygeselskap og var en av Norges første ambulanseflyvere. Foto: wideroevestfold.wordpress.com

Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde i 1932 med selveste Viggo Widerøe som pilot. Da flyselskapet Widerøes ble stiftet i 1934 var ett av formålene nettopp å utføre luftambulansetransport.

Små fly reddet liv

Etter krigen utførte små sivile sjøfly, hovedsaklig Albatross, slike oppdrag i økende grad på Vestlandet og nordpå. Etter hvert ble helikoptre også benyttet. Luftforsvaret gjennomførte også luftambulanseoppdrag med sine Catalina-fly, noen av disse langt til havs, og de ble mange isolerte sjømenns redning.  Konseptet med dedikert legebemannet ambulansehelikopter ble introdusert i 1978 av lege Jens Moe. En stiftelse ble etablert for å sikre økonomien (nå Stiftelsen Norsk Luftambulanse).

Slik er historien, og takket være engasjement fra enkeltmiljøer og -personer har vi i dag en flåte av moderne luftfartøyer som utgjør et stort nett av livliner der det haster aller mest. Det er utviklingen i sivil luftfart som har designet verktøyene og kompetansen som i dag skiller mellom liv og død for enkeltmennesker.

 


Sykehusenes flygende forlengelse

 

engine_b200_fw
Luftambulansens Beech King Air er alltid standby. Foto: Luftambulansetjenesten

– Vi flyr og assisterer opp mot 20 000 pasienter årlig, og flyene brukes noe mer enn helikoptrene, forteller kommunikasjonsrådgiver Knut Haarvik i Luftambulansetjenesten ANS. De tre primæroppdragene for luftambulansen er akutt sykdom og skade, flytting av pasienter fra ett behandlingssted til et annet og tilbakeføringsoppdrag, der en pasient flyttes fra et hovedsykehus tilbake til lokalsykehuset.  Ambulansehelikoptrene flyr i tillegg noe SAR (Search And Rescue) på oppdrag fra sentrale redningsmyndigheter. Forsvarets 330-skvadron flyr også en del ambulanseoppdrag.

Luftambulansetjenesten ANS har det operative ansvaret for all av luftambulanse i Norge. Selskapet eies av de fire regionale helseforetakene.
Tjenesten har 13 ambulansehelikoptre plassert på 12 baser, og ni ambulansefly plassert på 7 baser. Lufttransport AS flyr alle flyene samt helikoptrene på tre av basene, mens Norsk Luftambulanse AS flyr helikoptre på ni av basene. kabin_b200

– Et vesentlig kvalitetselement i den norske luftambulansetjenesten er den høye medisinske kompetansen om bord. Dette er helsepersonell som også arbeider i sykehusenes anestesi- og intensivavdelinger og som derfor kan gi avansert medisinsk behandling før og under transport, sier Haarvik.

 

Men samfunnsnytte handler naturlig vis om mye mer enn flygende akuttmedisin. Når man går litt bak den ofte polerte selskapsfasaden og plakatene med billettpriser finner man interessante fenomener og ikke minst regnestykker.

Julenissen on final for landing

I Tallinn i Estland ligger bydelen Kopli, opprinnelig et sovjetrussisk baseområde. I dag et slumområde der de fattigste av de fattige hutler seg sammen i vinterkulden. Her både spedbarn og oldinger og alt imellom. Klærne er dårlige, rusprobleme store og sulten en varig følgesvenn. I tillegg er det en av de viktigste destinasjonene for det SAS Julefly har med seg.
– I år er det 31 år siden første Julefly gikk på vingene, forteller kommunikasjonssjef i SAS, Knut Morten Johansen.

BA var med "JULEFLY7ET" på tur til Tallin i Estland. Vi var med da Karsten Midttun, kaptein i SAS var på sin årlige tur med nødhjelp til trengende. Å oppleve Kopli, området i Tallin der nøden er større enn det går an å forestille seg, var en sterk opplevelse
SAS-kaptein Karsten Midthun, «captain Fantastic» blant fansen, får en velfortjent klem av en takknemlig oppmøtt ved en av juleutdelingene i Tallinn. Foto: SAS / BA

Juleflyet er en hjelpeaksjon drevet av medarbeidere i SAS. Gjennom året jobber de og andre gode hjelpere – på fritiden – med å samle inn varer og bidrag fra ulike bedrifter og privatpersoner. Ved juletider reiser et SAS-fly med bidragsytere til Tallin for å spre glede blant barn og unge på Peeteli barnehjem og til vanskeligstilte familier i nærområdet. – I forkant av dette sendes det ned flere trailere med klær, sko, mat, leker og andre innsamlede gjenstander som kommer de som trenger det mest til gode, forteller Johansen.

En vaskeekte engel
En nøkkelperson i alt dette er SAS-kaptein Karsten Midthun, populært kalt «Captain Fantastic» av fansen. Den beskjedne bergenseren, som begynte sin karriere i Fonnafly, ble for sitt enorme arbeid og engasjement gjennom disse årene tildelt Kongens fortjeneste medalje i 2014. Like etter fikk han den høythengende prisen «Årets navn» i Tallin, som ble overrakt under 2014-aksjonen. I sin

juleflygere
Det er ekte julenisser som kommer flygende til Tallinn, men disse har ikke behov for reinsdyr. Foto: SAS

karriere som «flygende julenisse» til de trengende har Midthun møtt både den polske fagforeningsgiganten Lech Walesa, og selveste Paven.

– Denne veldedighetsaksjonen er forankret i de SAS-ansattes hjerter, og ikke en taktisk trendy aktivitet hvis navn males på flykroppen for å bedre et selskaps anseelse hva gjelder samfunnsansvar, forsikrer Johansen.
Flere land i Øst-Europa har mottatt hjelp fra Juleflyet siden opprinnelsen i 1985, men siden 2003 har hjelpen gått til vanskeligstilte i Estlands hovedstad Tallin.

Bidrar med helt avgjørende turisttrafikk

Norwegian er på sin side et ungt selskap som naturlig nok ikke har hatt tid til å bygge et ry som stor samfunnsaktør. Slike ting tar tiår, selv for den hardtarbeidende. Det betyr ikke at selskapet ikke har tanker om og en bevisst holdning til sin funksjon i samfunnet.

Kommunikasjonssjef i Norwegian, Lasse Sandaker-Nielsen, fremhever flyselskapenes økonomiske nytte for samfunnet som helhet:
– Verdiskapingen luftfarten bidrar med, overskygges ofte av det ufortjente stemplet som klimaversting. Norwegian bidrar med betydelig verdiskaping i Norge, både i lufta og på bakken gjennom innfasing av nye, mer miljøvennlige fly og nye direkteruter. Og det er i turistnæringen vi virkelig bidrar til å skape verdier for Norge. Jo flere utenlandske turister som besøker Norge, jo større blir verdiskapingen, sier han.
I 2015 var det 31,6 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i Norge, og med en dramatisk industrinedtur i olje- og gassektoren, som direkte påvirker tusenvis av menneskers liv, er turismen en reell økonomisk faktor for landet.

kjosunicef
Norwegian påpeker viktigheten av turisme, men gründer Bjørn Kjos er på ingen måte fremmed for å ta i et tak på andre områder også. Her tar han i et tak sammen med generalsekretær i UNICEF i anledning en hjelpesending. Foto: Norwegian

– Amerikanere står for den største økningen i år, og ifølge Innovasjon Norges årlige reiselivsundersøkelse, har de desidert høyest forbruk per døgn. Norwegians direkteruter fra flere amerikanske storbyer bidrar derfor direkte her, noe også IN er tydelige på. På enkelte ruter utgjør amerikanske reisende opp mot 50 prosent av de som flyr med oss mellom USA og Norge, forteller Sandaker-Nielsen.

 

 

 

 

 

Å nevne absolutt alle samfunnsaspekter ved luftfarten vil kreve mer plass enn vi har til rådighet. Vi blir, som i mange andre sammenhenger, nødt til å nøye oss med de store trekkene. Samtidig vet vi at alt fra arbeidsplasser ved lufthavnene og om bord i fartøyene, flyklubbenes dugnadsarbeid og rolle som arena for unge, og alle årene med utrettelig, ubetalt brannflyging alle er gode eksempler på at luftfarten er en integrert og ofte livsnødvendig del av samfunnsmaskineriet vi alle er en del av.

Og ja, gutten i fjellet klarte seg fint, takket være skarpskodde piloter og topptrente akuttmedisinere som kan trekke sine linjer tilbake til1930-tallet.

 

Kilder: Luftambulansetjenesten, Norsk Luftambulanse, Wikipedia, SAS, Norwegian

Stort foto: Norsk Luftambulanse

Mob Image Banner 468 x 200

1 kommentar

Comments are closed.