Del
Stort bilde: kunstnerisk tolkning av Aurora
Foto:  Wikipedia

 

En samlet flyverden har spurt seg siden 80-tallet: finnes spionflyet Aurora, og hva lags fly er det i tilfelle snakk om? Vi har prøvd å finne svar. Noe av det vi har kommet over vil kanskje overraske deg.

 

Det ligger i kortene at det å finne svar på noe som er hemmelig ikke er enkelt. Enten er det hemmelig, altså ukjent, eller så er det offentlig og hevet over tvil. Man kan kanskje si at Aurora befinner seg et sted midt imellom.

Når det gjelder avanserte spionfly eller andre godt skjulte skunk work-prosjekter (skunk works er kallenavnet på Lockheed Martins Advanced Development Programs (ADP), tidligere kalt Lockheed Advanced Development Projects) snakker man selvsagt om noen av de mektigste organisasjonene i verden. Derfor skal det mye til å snuble over informasjon som kan si noe sikkert i den ene eller andre retningen.

skunkMen likevel; når man begynner å sette sammen bruddstykker av informasjon kan det fort tegne seg et bilde. Brudstykkene vi har funnet er svært omfattende, og vi har derfor bare gjort et nøkternt utvalg. Denne artikkelen er derfor – naturlig nok – et produkt av informasjon som er presentert tidligere, men kanskje satt inn i en ny sammenheng.

Grunnlaget for spekulasjoner rundt Aurora-prosjektet er at det må finnes en arvtager til SR-71 Blackbird. Og jo, spionfly er stadig relevant, på tross av stadig mer avansert satellitteknologi. I mange scenarier er det bare fly som kan løse overvåkings- og fotooppdrag. Dermed er tanken om at SR-71 må videreføres nærliggende, og den globale forsvarsindustrien legger heller ikke skjul på dette.

 

Myndighetene blånekter

 

Selve navnet Aurora stammer fra en artikkel i Aviation Week & Space Technology, der det ble vist til at navnet Aurora ved et uhell var blitt offentliggjort i det amerikanske statsbudsjettet av 1985. I budsjettet sto det å lese at navnet representerte en budsjettpost på 445 millioner USD, til «black aircraft production» som skulle finne sted i 1987. Black i denne sammenhengen betyr altså ikke fargen svart, men noe unntatt offentligheten.

 

trianglef111
Et foto man må anta er konstruert, da det ikke finnes vitneutsagn om denne observasjonen ut over det Chris Gibson (lenger ned i saken) forteller om. Kan betraktes som en illustrasjon til hans forklaring. Foto: Ukjent

Flere amerikanske regjeringer har kategorisk avvist at et flyprosjekt som Aurora finnes. Noen tidsskrifter og fagmiljøer har gitt myndighetene sin fulle støtte, og hevdet at det hele er et rent fantasiprodukt som det ikke finnes fnugg av bevis for.

 

En av instansene som har gått hardest ut mot spekulasjoner omkring Aurora er nettstedet Aerospaceweb.org. Miljøet bak nettstedet sier selv at de har sin opprinnelse i The Aircraft Museum, som er et slags oppslagsverk for så godt som alt som flyr, med overveiende amerikansk og militær slagside. Folkene bak både nettstedet og det elektroniske «museet» er i overveiende grad vitenskapsfolk, flere av dem med tilknytning til NASA. Ut over det er det ikke lett å finne entydig informasjon om nettstedet, som bærer preg av svært enkel webdesign, og som ikke har vært oppdatert siden 2011. Vi har forsøkt å finne eventuelle koblinger mellom nettstedene og amerikansk regjering eller militær flyindustri, men har ikke funnet noe som kan peke i en entydig retning.

 

Noen gir seg ikke

 

Så har vi enkeltpersoner som Bill Sweetman. 60-åringen har lang fartstid som flyjournalist, og har blant annet i en årrekke vært redaktør for det prestisjetunge Jane´s  (Jane´s Information Group), et medieforetak som er spesialisert på blant annet militær luftfart. Sweetman har også skrevet 50 bøker om flyging. I dag er han med-redaktør for Aviation Week. Fra tidlig 2000-tall har han gjort seg bemerket som en såkalt black watcher, dvs en som følger nøye med på «svarte» flyprosjekter.

 

sweetnan
Bill Sweetman har lang fartstid fra flystoff, og er i dag redaktør i Aviation Week. Han har gjort seg til talsmann for at Aurora faktisk finnes. Foto: Privat

Sweetman har blitt kjent som en utrettelig talsmann for det han mener er åpenbare indikasjoner på at Aurora finnes.
I 2006 sa han:
«Does Aurora exist? Years of pursuit have led me to believe that, yes, Aurora is most likely in active development, spurred on by recent advances that have allowed technology to catch up with the ambition that launched the program a generation ago.»

 

Han mener altså at prosjektet har ligget der lenge, og at den rivende teknologiske utviklingen har muliggjort en realisering av det som tidligere kan ha sett ut som uoverstigelige utviklingshindere.

 

Det avslørende smellet

 

Én av grunnene til at Sweetman tror prosjektet eksisterer er fremveksten av ny motorteknologi.

Vi har tidligere skrevet om feltet som er enhver flyprodusents våte drøm og mest bekostede forskningsfelt, Quiet SuperSonic Transport. Høyt på banen er blant andre Richard Bransons Boom.
Det egentlige målet bak forskningen er ikke å lage fly som går fort nok – de har eksistert i årtier allerede – men å fjerne overlydssmellet. Det er nemlig ikke tillatt å fly over land før dette er fjernet. På 2000-tallet ble dette demonstrert blant annet ved å bruke en modifisert F-5, der formene var endret slik at man unngikk de spisse trykkbølgene som skaper smellet.

Langt på vei peker Sweetman altså på at man i militær sammenheng kan ha fjernet overlydssmellet allerede, men at mye gjenstår før man kan gjøre det rimelig nok til at det kan masseproduseres for sivil luftfart.

Altså ligger det ikke noen lyd- eller hastighetsmessige begrensninger på å fremstille et avansert, hyper-hurtig spionfly. Men det alene betyr selvfølgelig ikke at Aurora finnes.

 

Vitner?

 

falcon-key-hawaii_medium
Det skal ha vært fra lekterskipet Galveston Key at Gibson gjorde sin observasjon. Foto: GSF

Tilfeldighetene ville det slik at det i slutten av august 1989 befant seg en engelsk flyinteressert konstruksjonsingeniør et godt stykke ut i Nordsjøen. Chris Gibson jobbet på det store lekterfartøyet GSF Galveston Key.
Etter eget vitneutsagt fikk han og minst én annen kollega utpå ettermiddagen øye på en asymmetrisk formasjon som fanget Gibsons interesse. Da det nærmet seg kunne han klart skille ut to amerikanske F-111 og en KC-135 Stratotanker. Bak tankeren lå et stort triangulært luftfartøy som ikke lignet noe av det Gibson tidligere hadde sett, og det mottok fuel fra KC-en.

north-sea-sighting-chris-gibson
Gibson tegnet denne skissen umiddelbart etter sin observasjon. Foto: Discovery Channel / Chris Gibson

I ettertid vek ikke Gibson en milimeter fra sin forklaring. Han tegnet raskt en skisse av det han hadde sett, og da det ble kjent at han ikke bare var alminnelig flyinteressert, men også hadde blitt tildelt en utmerkelse for flygjenkjenning etter sin tid i Royal Observer´s Corps (en frivillig spotter-gruppe etter HV-modell, under ledelse av Royal Air Force) ble det vanskelig å avvise påstanden fra både ham og det andre vitnet.
Flere år senere, i mai 2006, slapp det britiske forsvarsdepartementet en omfattende rapport om det de betegnet som UAP-er, eller Unexplained Aerial Phenomena.

 

project_condign_cover
Rapporten som ble deklassifisert i 2006 utelukket ikke at noen observasjoner kunne være av hemmelige testprosjekter. Foto: Faksimile

Få vil vel klandre dem for å ha unngått det mer betente UFO-begrepet. Rapporten var forfattet av britisk militær etterretning, og oppsummerte funnene i Operation Condign, som analyserte flere enn 10 000 ulike rapporterte observasjoner mellom 1997 og 2000. Rapporten var strengt hemmelig, men ble etter en begjæring basert på Freedom of Information Act deklassifisert i 2006.

Chris Gibsons observasjon er bare omtalt i generelle vendinger, og forklares med at det under visse meteorologiske forhold kan oppstå plasma-konsetrasjoner i atmosfæren som kan ta form av mørke triangler.

Likevel står det også i et annet, underordnet arbeidsnotat:
«It is acknowledged that some UAP sightings can be attributed to covert aircraft programmes», altså at observasjoner av hemmelige fly ikke kan utelukkes.

 

Et underlig havari

 

raf-boscombe-down-wiltshire
RAF Boscombe Down, der et underlig havari fant sted i 1994. Foto: Google

Fem år etter Gibsons observasjon, og åtte år før nevnte rapport slippes, skjer et havari på rullebanen ved RAF Boscombe-basen i Wiltshire. Datoen er 26. september 1994.
Air Forces Monthly skrev kort tid etter havariet, som utløste store utrykninger og stengning, at det var umulig å få detaljer om hendelsen fordi basen raskt ble «flooded by aircraft from the U.S. Air Force». Alt innsyn til basen ble raskt blokkert av både brannbiler og presenninger, og det hele ga selvfølgelig raskt vann på mølla for alle som mente at USA brukte Storbritannia som nøytral grunn for testing av topphemmelig materiell.

Men behøver det ha noe med Aurora å gjøre? Ikke nødvendig vis, men hendelsen bidro definitivt til å sette de påståtte observasjonene i havet utenfor i et noe annet lys.

 

Mange har fremholdt eksperimentering med Puls Detonation Engines (PDA) som forslag til hvordan fremdriftssystemet på et topphemmelig fly kan arte seg, og flere hevder å ha observert «smultringer på en snor», et karakteristisk kondensmønster, på himmelen. I teorien kan en PDA-motor operere fritt i feltet mellom subsonisk hastighet og Mach 5.

 

Black Manta?

 

Aurora bringer oss til en annen spekulasjon, nemlig det såkalte TR 3B Black Manta. Dette skal også være et hemmelig spionfly i amerikansk regi. Det meste av Black Manta-spekuleringen stammer fra en lang rekke påståtte observasjoner over Antelope Valley i Sør-California, et område med mye militær flyaktivitet og flere testbaser. I motsetning til Aurora skal TR 3 kunne fly subsonisk, men altså usynlig på radar, og det foreligger påstander fra blant annet tjenestegjørende i første Gulf-krig om at det hemmelige flyet skal ha vært brukt til å laserbelyse bakkemål for det velkjente F-117 Night Hawk.

Noen mener at TR 3B har både navn og opprinnelse i selskapet Teledyne Ryan, som som i 1977 patenterte et ubemannet overvåkingsfly med ekstremt lav synlighet. Patentpapirene finnes faktisk, men om det hele er et galopperende rykte eller en faktisk videreutvikling av patentet er det ikke mulig å få svar på.

 

Vår konklusjon er at det må være opp til hver enkelt å vurdere fakta, indisier og vitnesbyrd. Kanskje skal man ikke avvise noe som helst, bare la seg begeistre av det vi faktisk vet sikkert finnes, nemlig alle de fantastiske luftfartøyene som ligger der åpent i dagen for oss alle sammen.

 

Kilder: Boom Technologies, Wikipedia, Aerospaceweb.org, Lockheed Martin, Aviation Week, Discovery Channel, NASA, RAF, U.S. Air Force