Del

Braathens SAFEs Fokker F-28 Fellowship med registreringsnummer LN-SUY skulle etablere seg på  innflyvning til rullebane 06 på Fornebu, 23 desember 1972. Lillejulaften i år var det 44 år siden ulykken som krevde 40 menneskeliv. Kun fem passasjerer overlevde i det som på dett tidspunktet var den verste flykatastrofen i Norge noensinne. Fortsatt den dag i dag står ulykken som vår andre verste ulykke, etter katastrofen på Operafjellet i 1996.

Braathens-flyet var på rute BU239 fra Ålesund/Vigra til Fornebu da det fløy rett inn i terrenget 900 meter sør-øst fra Asdøltjern i Asker. Det ble konkludert med at feilnavigering var årsaken til ulykken. Kapteinen trodde han var etablert på ILS på rullebane 06, men i realiteten var maskinen hele 3,3 nautiske mil unna korrekt innflyvning. Til slutt kom flyet under minimumshøyden og gikk inn i terrenget. 

Relevant til saken er at både fartøysjefen og co-piloten hadde inntatt alkohol dagen før flyvningen. For fartøysjefens vedkommede ble det avdekket at han skal ha hatt 0,2 i promille under take-off denne dagen. Han var innenfor 8-timersregelen for avhold, men utenfor Braathens eget reglement om 10 timers avhold før flyvning. Det skal også nevnes at ingen av besetningmedlemmene hadde promille i blodet etter sin død.

Dog foretok flykapteinen en ureglementert samtale med flyvelederen på Fornebu under innflyvning. Samtalen var av privat karakter, og pågikk i et tidsrom hvor pilotene samtidig foretok navigering for innflyvning. Dette medførte at Braathens-maskinen tidlig kom ut av kurs, og pilotene trodde de var nærmere Fornebu enn de i realiteten var. I stedet for å etablere seg på 4000 fot, slik de ble instruert av flykontrollen, sank de gjennom 3500 fot, og videre nedover på det de trodde var ILS glideslope.

Faksimile fra et nyhetsinnslag på NRK dagen etter ulykken.

I 2 minutter og 25 sekunder før ulykken var det helt stille fra cockpit. De kvitterte ikke ved passeringer som normalt. Noe havarikommisjonen omtaler som unaturlig i sin rapport.

– Det tyder på at noe har brakt besetningen ut av normal rutine, skriver kommisjonen.

Det utelukkes ikke i rapporten at det kan ha oppstått en nødsituasjon i cockpit, men ingen av de overlevende vitnene merket noe spesielt. Kommisjonen konkluderer med at feilnavigering er den mest sannsynlige årsaken til styrten. Fartøyets ADF var innstilt feil. Samtidig ga Fornebus ILS til rullebane 06 signaler så langt ut som til ulykkesstedet. Noe som kan ha vært påvirkende. Også andre merkefyr med sterke signaler dras fram som en årsak til feilnavigering.

Av uheldige omstendigheter dras fartøysjefens korte hviletid før flyvning fram. Fartøysjefen var på sitt hotellrom klokken 03.00, og ble vekket klokken 09.00 ulykkesdagen.

– Fartøysjefen var selvforskyldt ikke så uthvilt som ruteopplegget hadde gikk ham anledning til. Han første en reglementsstridig radiosamtale med flygelederen i kontrolltårnet under den innledende fase av innflyvningen. 

KILDER:
NRK
Aviation Safety
Statens Havarikommisjon