Del

Åpent brev til Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide – Ubesvarte spørsmål i fm grunnlaget for vedtak om nedlegging av Andøya Flystasjon

Tom Bjørvik.

 

 

 

Av: Tom Bjørvik

Undertegnede har siden sommeren sendt Statssekretær Bø en rekke spørsmål, hvor de mest essensielle fremdeles står ubesvart. Spørsmålene gjelder grunnlaget for den svært omstridte beslutningen om flytting av 333-skvadronen fra Andøya til Evenes.

Statssekretæren har i sine avisinnlegg vært mer opptatt av å gjengi ordrette sitater fra Langtidsplanen (som jeg kan garantere deg at vi har lest fra perm til perm) fremfor å svare på disse konkrete spørsmålene. Spørsmålene går derfor til deg som Forsvarsdepartementets øverste leder.

Jeg er kjent med at det var behovet for langtrekkende luftvern og kostnadene med dette som ble den avgjørende årsaken til at Arbeiderpartiet i tolvte time snudde og stemte for nedlegging av Andøya Flystasjon, og med det avgjorde saken. Jeg stilte derfor Statssekretæren følgende 3 spørsmål:

  1. I Langtidsplanen står det følgende om delt løsning mellom Andøya og Evenes: «Løsningen gir samme beskyttelse av mottaksområdet i Ofoten, men de maritime patruljeflyene vil ikke komme inn under beskyttelsen av luftvernet på Evenes. Dette gjør at disse ressursene vil måtte deployere til en annen base ved et gitt trusselnivå». Langtrekkende luftvern var altså ikke en forutsetning på Andøya da planen ble lagt frem 17. juni 2016. Hva skjedde i perioden mellom 17. juni 2016, og frem til senhøsten 2016 som gjorde at langtrekkende luftvern plutselig ble nødvendig på Andøya Flystasjon?
  2. Gjennom høsten 2016 uttalte flere Høyre- og Fremskrittspartipolitikere følgende om behovet for luftvern på Andøya: «Fremtidig våpenutvikling og moderne krigføring gjør at disse kapasitetene må være under beskyttelse av langtrekkende luftvern». Dette forstår jeg at politikerne ikke har funnet på selv. Våre potensielle fiender har i mange tiår hatt våpensystemer som relativt enkelt har kunnet «ta ut» både overvåkningsflyene og infrastrukturen på Andøya. Jeg tenker at om fly og/eller infrastrukturen kan skades/ødelegges, så spiller det ingen rolle om det gjøres med gamle raketter eller med fremtidig utviklede våpen. Kan du som Forsvarsminister forklare hvorfor nyere våpen og moderne krigføring brukes som argument for at man plutselig må ha langtrekkende luftvern stående stand-by på Andøya Flystasjon?
  3. Jeg vet at det ikke er gjort noen utredninger for langtrekkende luftvern på Andøya alene og/eller i kombinasjon med det planlagte luftvernet på Evenes. Jeg ber derfor om å få vite hva slags system og hvilken struktur som ble beskrevet for Stortinget (type og driftsform) samt hvilke investerings- og driftskostnader (for det langtrekkende luftvernet på Andøya) som ble beskrevet for politikerne i forkant av Stortingsbehandlingen.

Undertegnede redegjorde i et åpent brev til Statssekretær Bø (datert 7. september 2016) for en rekke kostnader som åpenbart er uteglemt i kostnadsoppsettet for alternativ 1 Enebase Evenes. Selv med en rekke ikke prisede poster medførte mine anslag at kostnadene for enebaseløsning Evenes økte fra Forsvarsdepartementets anslag på kr 3,5 mrd. til kr 21,7 mrd. De aller fleste av postene var hentet fra rapporter fra Forsvaret og Avinor i forbindelse med vurdering av Evenes som hovedbase for F-35 (2010-2012). Jeg ønsker å presisere at postene i nevnte oppsett etter min mening er like aktuell for dagens vedtatte løsning som det var for tidligere utredet hovedbaseløsning fra 2011/2012.

I det samme åpne brevet av 7. september 2016 stilte jeg Bø tre kokrete spørsmål. Heller ikke disse er besvart, til tross for gjentatte purringer. Jeg ber derfor Forsvarsministeren svare på følgende:

1. Det er i LTP’en opplyst at delt løsning mellom Andøya og Evenes (alternativ 3) pr år vil være ca. kr 200 mill. dyrere enn enebaseløsning Evenes (alternativ 1). Tallene er ikke redegjort for i detalj og jeg vil påpeke det faktum at Evenes i dag er drevet av Avinor, mens Andøya Flystasjon er drevet av Forsvaret. I 2011 forutsatte Avinor at Forsvaret måtte ta over driften av Evenes dersom Evenes ble valgt som hovedkampflybase. Det er grunn til å tro at samme krav vil komme ved en samlokalisering av MPA og QRA på Evenes. Jeg regner det som innlysende at en overføring av driftsansvaret også vil medføre høyere driftskostnader for Forsvaret. Den som står for driften er oftest den som må bære den største kostnadsandelen. Er denne økningen medtatt i driftskostnadsberegningene for Evenes?

2. Kostnader drift EBA (ikke diskonterte) er i PwC-rapporten satt til kr 5,1 mrd. for alternativ 3 mens summen er kr 3,17 mrd. for alternativ 1. Dette gir et gap på rundt 2 mrd. Jeg forstår at noen funksjoner og kostnader blir dobbelt opp ved en delt løsning, men i det store og hele anser jeg det å bli lite samvirke og kostnadsbesparelser mellom de to skvadronene. Hver mann tar opp sitt areal (f.eks. kontorpult), hver skvadron har adskilte hangarer og servicebygg, osv. Generell oppgradering av bygningsmassen er medtatt i engangsinvesteringene, og Forsvaret har en policy om at bygninger og anlegg som ikke anvendes skal saneres. Kan Forsvarsministeren redegjøre for hvorfor forskjellen i drift EBA er så stor, og hvordan forskjellen oppstår?

3. I flg. redegjørelse og tabell i PwC-rapporten er den samlede driftskostnaden for de første 30 årene for alternativ 3 kr 14.738 mill. (neddiskontert) og for alternativ 1 kr 11.968 mill. (neddiskontert). Tar man differansen på kr 2.770 mill. og deler på 30 år blir snittet kr 92 mill. pr år. Hvordan forklarer Forsvarsministeren at du/dere kategorisk, både i LTP’en og i intervjuer, opererer med kr 200 mill. i forskjell?

I fm Stortingets behandling av LTP’en ble det gjennom de tillagte merknadene bl.a. bestemt at «Som et minimum må Andøya Flyplass opprettholdes også etter 2020, med en rullebanelengde som gjør det mulig for Andøya Test Center å basere sin drift på at store fly fortsatt kan lande på Andøya. Komiteen legger videre til grunn at Forsvaret ved spesielle anledninger kan støtte ATC der militær tilstedeværelse er en forutsetning for gjennomføring av aktiviteten». Merkostnadene som følger av merknaden må i sammenlikningsgrunnlaget tillegges alternativ 1 Enebase Evenes og medfører at driftskostnadsforskjellen på kr 92 mill. reduseres. Dere er av Stortinget pålagt å redegjøre for kostnadsendringer og jeg vil gjerne vite hvilke vurderinger dere har gjort i denne sammenheng, samt hvor stor dere mener at driftskostnadsforskjellen mellom de to alternativene er nå.

Imøteser din snarlige tilbakemelding.

Andenes, 17.01.17

Tom Bjørvik