Del
Kjell Nordby er et navn som klinger kjent blant alle som har fulgt norsk militær flyvning noen år. Det samme gjør Flying Jokers, displayteamet som på 60- og 70-tallet etterlot både norske og utenlandske tilskuere måpende på bakken. Slå disse to sammen, og du får en historie som lukter jetfuel!

 

Kjell Nordby var bare en guttunge da han på 50-tallet sto på tunet på hjemgården rett utenfor Fredrikstad. Der, oppe på himmelen, fikk han øye på et fly, myste opp på det under luggen og ble stående. Akkurat hvilken type fly det var kan han ikke huske i dag, men det var heller ikke så viktig: det avgjørende var følelsen som fylte ham. Kjell var hekta med én gang.

Generalmajor og tidligere Flying Joker, Kjell Nordby, har utallige minner fra sin lange flygerkarriere å se tilbake på.
Foto: Privat

Lite ante han den gang at han om noen år skulle befinne seg vinge til vinge med to andre F-5 i en halsbrekkende tett og presis lowpass rett for nesen på et gispende publikum – og at han enda senere igjen skulle være Generalmajor i Luftforsvaret.

Rett inn på flyskolen

Men la oss hoppe litt frem i tid og ta det hele i rekkefølge. Fascinasjonen for fly bare vokste, og Kjell Nordby kastet ikke bort tiden.

– Jeg kom faktisk inn på Flyskolen akkurat da jeg fylte 18 år, i 1964.

 

Dermed gikk ferden til Canada, hvor jeg var ferdig utdannet før jeg fylte 20, forteller han.
Nordby ble også første elev til å fly det som den gang var et helt nytt skolefly, CT-114 Tutor.

Kjell Nordby ble en av de første til å fly solo med nyanskaffelsen CT-114 Tutor.
Foto: RCaF

Så snart han var ferdig uteksaminert i Canada satte han seg på flyet hjem til Norge igjen.

– Jeg kom til Ørland flystasjon og 338 skvadron tidlig i 1966, og der fikk jeg fly F-86F i noen måneder, forteller han, og minnes en fin tid i Midt-Norge. Snart ble han også sjekket ut på det som den gang var en skikkelig skarp og moderne maskin; F-5.

«Vi startet opptrening ute i Oslofjorden, hvor Ragnar hadde funnet tre øyer»

 

Jeg ble der til høsten 1974, da jeg flyttet til Rygge og 336 skvadron. Sjef for skvadronen var Ragnar Østby, og det viste seg snart at han hadde planer om å blåse nytt liv i displayteamet Flying Jokers, som da hadde ligget brakk siden 1964, forteller Nordby.

Autografplakat med det som var kjernen i Flying Jokers: Fra venstre: Hans Chr. Ekeberg, Ragnar Østby og Kjell Nordby.
Foto: Privat
– Da Ragnar spurte om jeg kunne tenke meg å bli med på teamet som venstre wingman var svaret mitt et rungende JA!, minnes Nordby med et stort smil.

Flying Jokers hadde blitt en realitet i 1957, en god stund før Kjell begynte på flyskolen, og historiene om den fargerike oppvisningsgruppen var mange og velkjente. Av ulike årsaker ble prosjektet lagt ned igjen i 1964.

I mellomtiden kom altså F-5-en inn i Luftforsvaret, og det var i 1976 at Ragnar Østby, som skulle bli «far» til det nye Flying Jokers, satte alt inn på å få startet opp igjen. Trekløveret som til slutt utgjorde kjernen i teamet var, foruten major Østby selv, kaptein Kjell Nordby, løytnant Hans Ekeberg og løytnant Kjell Steinum. Både Steinum og Nordby bor i dag i Moss og Rygge, og de møtes stadig her og der og kan utveksle gode minner.

F-5 kom inn i Luftforsvaret med et drønn, og få mestret den så godt som gutta i Flying Jokers.
Foto: Privat
Brukte øyene i Oslofjorden som simulert rullebane

– Vi startet opptrening ute i Oslofjorden, hvor Ragnar hadde funnet tre øyer som var ca 8000 fot fra den ene øya til den tredje, forteller Nordby.

– Dette skulle simulere lengden på en rullebane, som altså var strekket displayene skulle flys på. Her øvet vi til Ragnar mente vi var klar for display, og dem ble det etter hvert mange av, forteller han.

For det var ikke bare i Norge at publikum lot seg begeistre. Bookinger kom også fra utlandet.

Daværende løytnant Nordby foran en av toseterne.
Foto: Privat

– Høydepunktet var nok oppvisning på Greenham Common i England, med over 100 000 tilskuere, minnes Kjell.

Gruppen, både flygere og teknikere, ble raskt en nært sammensveiset gjeng.
– Ragnar var som leder perfeksjonist til fingerspissene, slik det må være. Han designet alle våre manøvre og ledet det hele på en utmerket måte, forteller han.

Samtidig var alle som deltok i teamet fullt operative på skvadron.

Fikk ikke fly lavt – mistet visuelle referanser

Det har blitt mange historier opp igjennom. Vi har ikke plass til dem alle, men det er særlig én Kjell vil trekke frem:

– Ragnar Østby var som sagt perfeksjonist, og en av manøvrene våre var at han fløy inverted i meget lav høyde mens vi fløy «riktig» på hver vår ving. For å få til denne manøveren var Ragnar avhengig av å ta seg ut en visuell referanse på horisonten der han hang opp-ned i cockpit, knapt 150 fot over bakken, med oss klistret til hver vinge. Dette var avgjørende for at han skulle klare å holde en stabil posisjon. Hans posisjon var også vår referanse, så når flyet hans beveget seg måtte vi to på hver vår vinge bare følge med, forklarer han.

Dette viste seg å være vel og bra under trening hjemme, men så kom forberedelsene før oppvisning i England.

Trekløveret samlet om halen på ett av flyene. Det velkjente Joker-spillkortet var gruppens signatur.
Foto: Privat

– Problemet kom på treningsdagen i England, hvor Ragnar øyeblikkelig fikk korreks for å fly for lavt! Hvis han ikke øket høyden ville vi bli kommandert ned på bakken umiddelbart. Ragnar økte da høyden til ca 250 fot når han fløy inverted, men dette førte til at han mistet referansen han hadde øvet inn. Plutselig stemte ingenting, og jeg husker det gikk både opp og ned under vårt første display dagen etter. Men alle var happy, forsikrer Nordby med en latter.

Siste flight for jokerne

Flying Jokers hadde sin siste oppvisning i England i 1977, og i januar 1978 var det kroken på døra for det norske displayteamet. Men det betød ikke at man ikke kunne se displayer.

Slik var publikum vant til å se Flying Jokers; i tett formasjon.
Foto: Privat

– Etter Flying Jokers fortsatte jeg å fly display i F-5 på ulike stevner. Så kom 1980, og jeg ble overført til 332 skvadron. Der ble jeg en av de første til å sjekke ut på F-16, som på det tidspunktet var det hotteste Norge noen gang hadde sett av jagerfly, forteller han.

Han forble på F-16 helt frem til desember 1993.
– Med det var min flygerkarriere over, i en alder av 47 år. På kort tid gikk jeg fra å være oberstløytnant til å avslutte min tid i Luftforsvaret som generalmajor i 2006. Totalt har jeg ca. 4 600 flytimer, i hovedsak på F-86F, F-5 og F-16, avslutter Kjell Nordby.

Den fargeslående forsiden til Flying Jokers-brosjyren fra 70-tallet.
Foto: Privat