Del

Henry Ford er nok aller mest kjent for bilproduksjon, men sannheten er en helt annen. I 1925 startet nemlig Ford med utvikling av flymaskinen Trimotor, eller The Thin Goose som den heter på folkemunne. Antakelig etter det tynne bølgeblikket som flyet var bygget opp av.

I en periode fra 1925 til 7. juni 1933 ble det bygget totalt 199 forskjellige utgaver av Ford Trimotor. Flyet var bygget for transport for sivilt bruk, men ble også brukt av det amerikanske Forsvaret, og flere steder rundt om i verden. Men én spesiell mann fant ut at flyet kunne brukes til langt mer enn frakt av gods og folk. Harold Johnson het mannen som tok den tynne gåsa til nye høyder.

Slik beskrives et av stuntene Johnson var kjent for:

«På 400 fot drar kaptein Johnson stikka mot seg og nesen stikker til værs, helt til flyet taper fart og faller inn i en hammerhead stall. Flyet når toppen og går inn i en gigantisk buet spill mot bakken. Motorene durer forsiktig mens vinden uler langs flyets ruglete overflate»

På slutten av 1920- og begynnelsen av 30-tallet var Harold Johnson kjent som en av verdens største våghalser. Hver gang han utførte sine stunt med den store Ford-maskinen satt folk fremst på setene på bakken og hylte av skrekk. Sikre på at Johnson nå har utført sitt site stunt, men eksplosjonen kommer aldri.

Harold Johnson var kjent som en skikkelig showman som visste hvordan han skulle gjøre publikum fornøyde, ikke minst forskrekket.

Ford Trimotor var ikke bygget for å gjøre slike stunt. Ei heller var den noe revolusjonerende på noen måter. Flyet var noe Henry Ford og hans sønn Edsel sikret seg rettigheter til gjennom investeringer i selskapet Stout Metal Airplane Company. I 1925 eide Ford hele selskapet, og startet utviklingen av Trimotor.

Henry Ford (t.v.) håndhilser på våghalsen Harold Johnsen under et flyshow i Michigan på 30-tallet.

Harold Johnson kjøpte sin 4-AT Ford Trimotor i 1932. Flyet veide seks tonn, og som sagt ikke bygget for de stuntene Johnson skulle utsette den for. Han stiftet organisasjonen National Air Shows hvor han inkluderte Forden og andre maskiner. Etter hvert innså Johnson at han måtte etablere et rullende vedlikeholdsverksted for sin 4-AT. Årsaken var at han ofte gikk så lavt mot bakken at oppskrapede vingetipper ble et kostnadsmessig problem for organisasjonen. Omlag hver sjette måned måtte en av vingene gjennom reparasjoner.

Ryktet om våghalsen Harold Johnson møtte etter hvert gamle Henry Ford. Ved et flyshow i Dearborn i Michigan møtte gamlingen selv opp for å bivåne det hele. Han dro fra flyshowet med store stjerne i øynene, og omtalte Johnson som en meget talentfull ung mann. Men før Ford rakk å dra, fikk han håndhilse på unge Harold Johnson.

Det er også verdt å nevne at Harold Johnsons favorittøvelse var å legge Forden inn i loop. Ved et tilfelle gjennomførte han hele 17 loops før han fant ut at det var nok. Et annet påfunn han kom opp med var å prøve å montere et fly av typen Continental Special på toppen av sin Trimotor slik at han kunne ta med seg begge maskinene til flyshow. Dette måtte han gi opp før han kom i mål.

Da Andre Verdenskrig tok USA via angrepet på Pearl Harbour følte Harold Johnson at nok var nok. Han gikk inn i US Air Force og startet først med å frakte krigsfly over Atlanterhavet til England. Senere endte han opp som testpilot, også det for US Air Force. Hvordan livet til stuntpiloten Harold Johnson gikk videre etter Andre Verdenskrig har vi ikke klart å avdekke, men under her kan du se flere av hans stunt. Du får også se han håndhilse på ingen ringere enn Henry Ford.

Kilder:

Golden Age Of Aviation

Wikipedia