Del
Noen av de fremvoksende arbeidstrendene i luftfarten undergraver både rettferdig konkurranse og ansattes rettigheter, sier den omfattende rapporten fra det belgiske Gent-universitetet.

 

Ekspertise fra 11 europeiske land – deriblant Norge – har deltatt i utviklingen av den EU-støttede rapporten som har fått tittelen: «Atypical employment in aviation – final report», eller Utypiske ansettelser i luftfarten.

Den nesten 300 sider lange rapporten har systematisk analysert alle ansettelses-aspekter ved «den nye luftfarten», som i stor grad er preget av at gamle driftsmodeller oppløses og erstattes med nye. Funnene og konklusjonene i rapporten er tidvis dramatiske. Begrepet casualization, eller tilfeldiggjøring av arbeidsforhold er viet en egen seksjon.

Det skrives blant annet:

«Lovgivningen [dagens] innenfor sivil luftfart dekker ikke forekomstene av ulike utypiske ansettelsesformer og outsourcing i den raskt endrende luftfartsindustrien. Videre er ikke lovverket for sosiale rettigheter i stand til å takle de nye fenomenene, noe som åpner for utstrakt bruk av underleverandører og utstrakt sosial og skattemessig planlegging» (ordet engineering brukes i rapporten, altså tilvirkning eller skreddersøm av betingelser i arbeidsgivers favør).

I dag er det langt fra noen selfølge at piloten som flyr deg er ansatt i selskapet.
Foto: Pixabay

I fortsettelsen står det: «Som et resultat [av ovenstående] er konkurransen i dag et virkelig kappløp mot bunnen. Dette påvirker rettferdig konkurranse og arbeidstagernes rettigheter, samtidig som det reiser viktige spørsmål om både sikkerhet og ansvarsforhold.»

Hva er egentlig midlertidig arbeid?

I og med at rapporten handler om nettopp utypiske arbeids- og ansettelsesforhold, inneholder den en del premissgivende definisjoner. Blant annet blir faste ansettelser definert som arbeidsforhold der den ansatte kan føle trygghet for egen arbeidssituasjon uavhengig av for eksempel sesongsvingninger.

«De juridiske konsekvensene blir stadig vanskeligere å dekode»

Omvendt kan såkalte «open end»-arbeidsavtaler, det vil si avtaler som ikke har definerte rammer slik man vanlig vis tenker på det, ta ulike former. Blant disse er arbeidsavtaler med faste betingelser (i motsetning til for eksempel overtidsbetingelser eller andre godtgjørelser som slår inn i tradisjonelle ansettelser), deltidsarbeid og arbeid med faste betingelser der oppdragsgiveren er et bemanningsbyrå, samt forhold der arbeidstageren er ansatt av seg selv (for eksempel ved at han eller hun har eget foretak og fakturerer oppdragsgiveren etter utført arbeid), og nulltimerskontrakter. Med nulltimerskontrakt menes her at arbeidstager ikke får lønn mellom faktiske oppdrag.

I et juridisk ingenmannsland

Rapporten understreker at det i lys av alt dette kan slås fast at de juridiske konsekvensene av praksisen som føres blir stadig vanskeligere å dekode; sammenblandingen av individuelle rettigheter og plikter, arbeidsgivers juridiske tilhørighet til ulike land og ulik lovgivning i landene arbeidstagerne er hjemmehørende i, gir en samrøre av faktorer som unndrar seg entydige lovmessige tolkninger.

Ansatte i luftfarten i dag er i økende grad sine egne arbeidsgivere.
Foto: Aeroflot / Pixabay

I luftfartsindustrien, skriver rapportforfatterne, brukes i stor utstrekning bemanninsgbyråer med midlertidige perspektiver. En tresidig struktur oppstår, der man på den ene siden har arbeidstageren, på den andre bemanningsbyrået som leier ut vedkommende og på den tredje, flyselskapet som kjøper tjenesten av bemanningsbyrået. I dette oppstår en stor utfordring; det er nemlig ikke nedfelt i noe europeisk regelverk eksakt hva som er et midlertidig arbeidsforhold. Ofte varierer dette fra medlemsland til medlemsland, men noen samlende definisjoner finnes i dag ikke.

«Arbeidstageren vil like fullt være bundet av flyselskapets retningslinjer»

Rapporten tar også for seg hvordan arbeidsgiveransvaret flyttes fra kunden, altså flyselskapet, til et gitt bemanningsbyrå:

«Mens flyselskapet kan påvirke hvem som blir engasjert til et oppdrag, er det bemanningsbyrået som står ansvarlig for utbetaling av lønn, skattetrekk osv., da det er arbeidstagerens kontrakt med bemanningsbyrået som er førende. Arbeidstageren vil like fullt være bundet av flyselskapets retningslinjer, og må innordne seg disse.»

For mange arbeidstagere i luftfarten holder det ikke lenger å kunne jobben. Med den kan det også følge oppgaver som tidligere har vært arbeidsgivers.
Foto: Pixabay

Rapporten sier også at det er viktig å merke seg at bemanninsgbyråer i luftfarten ofte kan forbeholde seg retten til kun å hyre arbeidstagere som er selvstendig næringsdrivende – slik at arbeidstageren selv må fakturere selve bemanningsbyrået – noe som tillater byråene å ytterligere distansere seg fra tradisjonelt ansvar.

Konklusjon

Rapportens konklusjon er lang, men i de aller siste avsnittene fremkommer en usedvanlig klar advarsel om at dagens situasjon er i ferd med å komme ut av kontroll:

Luftfartslovgivningen er ikke oppdatert på de nye forretningsmodellene som tvinger seg frem, som outsourcing gjennom kreative ledd av underleverandører der målet er å redusere ansettelseskostnader. Resultatet er utypiske ansettelser. I noen tilfeller fører dette til tilpassede (engineered) løsninger både for sosiale rettigheter og beskatning, og sosial dumping er resultatet der bekvemmelighetsflagg er verktøyet. Herunder også bruken av bekvemmelighetsansatte – crews of convenience – som er «hjemmebasert» (hermetegnene brukes i rapportteksten) utenfor EU.

Derfor, sier forfatterne, kan man ikke annet enn å minnes etterkrigstidens shipping-marked og hva som skjedde med den sivile maritime sektoren. Forfatterne sikter her til at denne sektoren i årene etter krigen ble gitt spillerom til å flagge ut store deler av flåtene som tidligere hadde vært på nasjonale hender.

Og til slutt:

Likhetene mellom disse to sektorene burde skape en intens følelse av hastverk, spesielt med tanke på flysikkerhet, rettferdig konkurranse og arbeidstagernes rettigheter. Den økende praksisen med å opprette baser utenfor EU er nok en indikator på at regelen med reelle hjemmebaser allerede er utdatert, og ikke holder tritt med de raske endringene innen forretningsmodeller, kortsiktige kostnadskutt og juridisk skreddersøm.

Oversettelse: Luftfart.Media

Hele rapporten (engelsk) kan du lese her.