Del
Da vi nylig gjenga hovedfunnene i den såkalte Gent-rapporten fra 2015, var det utelukkende fra rapportforfatternes perspektiv. Vi ønsket å høre hva de viktigste norske luftfartsaktørene mente om samme rapport. Svarene vi fikk var vidt forskjellige.

 

Innholdet i rapporten var preget av advarsler og røde flagg for luftfarten, med vekt på stillingsvern, sosial dumping, arbeidsforhold og flysikkerhet.

«Funnene burde skape en intens følelse av hastverk, spesielt med tanke på flysikkerhet, rettferdig konkurranse og arbeidstagernes rettigheter,» lyder en av formuleringene i rapportens konklusjon.

Dette var altså i 2015, i et forum med en faglig tyngde ingen stiller spørsmål ved. Har den dermed ført til noen endringer eller tiltak her hjemme?

Luftfartstilsynet

Vi spør først Luftfartstilsynet (LT). Hva synes de om rapportens innhold og kvalitet?

– Luftfartstilsynet er kjent med rapporten, og var involvert i prosessen før gjennomføring med å påvirke til norsk deltagelse, sier direktør for fagavdelingen i LT, Wenche E. Olsen.

– Det er et omfattende arbeid som er gjort og flere av problemstillingene og forslagene som fremmes er relevante.

LT mener også at man må ta hensyn til den lave svarprosenten i undersøkelsene blant yrkestagere, som var en viktig del av Gent-rapportens bakgrunnsmateriale:

Les også: Luftfartens ansatte har blitt en salderingspost

– Rapportens kvantitative grunnlag er basert på en spørreundersøkelse med en svarprosent estimert til 10 % slik at resultater må fortolkes med det bakteppet og med forsiktighet.

Luftfartstilsynet i Norge har den luftfartsfaglige ekspertisen og har myndighet til å gjøre faglige vurderinger knyttet til tilsyn med selskapene. Men for arbeidsforhold oppstår et vakuum, fordi LT kun har tilsyn med det offentligrettslige:

– LT fører bare tilsyn med offentligrettslige arbeidsforhold, sier Wenche E. Olsen.
Foto: Luftfartstilsynet

– Luftfartstilsynet fører også tilsyn med den offentligrettslige delen av arbeidsmiljølovgivningen. Lønn og andre kontraktsmessige forhold, herunder spørsmål om fast eller midlertidig ansettelse sammen med innleie fra byrå, er privatrettslige forhold som verken Luftfartstilsynet eller Arbeidstilsynet fører tilsyn med, sier Olsen.

Dermed er det i praksis ingen instans i Norge som fører tilsyn med den største delen av arbeidsmarkedet i luftfarten i dag.

Hva så med konkrete hendelser? Vi spør:
Er Luftfartstilsynet kjent med hendelser på norskregistrerte luftfartøyer der det har oppstått rapporteringspliktige avvik som skyldes svikt i sikkerhetsarbeid, og der denne svikten skyldes besetningens mangelfull kjennskap til selskapets sikkerhetsmanual?

– Det stemmer at Luftfartstilsynet mottar historier om misforståelser og feilhandlinger fra ansatte i luftfarten, også der sjekklister og prosedyrer ikke blir fulgt hos flygende personell. Slike blir stort sett oppdaget og korrigert lenge før alvorlige situasjoner oppstår. Utgangspunktet er at vi har taushetsplikt om opplysninger som vi får i hendelsesrapporter, sier Olsen.

Har Luftfartstilsynet på noen måte fornyet eller endret sine tilsynsrutiner og/eller krav til rapportering som følge av økt bruk av tredjelandspersonell på flygninger til eller fra Norge, og hva slags endringer er det i tilfelle snakk om?

Les også: Luftfarten i ferd med å bli en vikarbransje

– Det er felleseuropeisk regelverk som stiller krav til rapportering, det ble sist endret og tatt inn i norsk rett i juli 2016. Luftfartstilsynet har implementert dette i sine tilsynsrutiner, sier Wenche E. Olsen.

Gent-rapporten peker blant annet på at stadig flere luftfartsansatte må være sine egne arbeidsgivere.
Foto: Pixabay

 

Norwegian

Norwegian er fremholdt som det selskapet som i størst grad bruker bemanningsmetodene som er rapportens hovedanliggende. Hvordan forholder de seg til konklusjonene, og har den ført til noen praksisendring for selskapet?

– Dette er en gammel rapport som vi har kommentert mange ganger både til norske og internasjonale medier, sier pressekontakt i Norwegian, Astrid Mannion-Gibson (rapporten er fra 2015, vår anm., Atypical Forms of Employment in the Aviation Sector’).

Hvilke konkrete tiltak har Norwegian satt i verk for å gjøre seg mindre avhengig av midlertidige arbeidsforhold slik som de som er beskrevet i rapporten?

Les også: Norwegian inn på eiersiden i bemanningsbyrå

– I Norwegian arbeider vi målrettet med vårt sikkerhetsarbeid i alt vi gjør, og våre rutiner og prosedyrer blir sågar brukt som eksempler for andre samfunnsområder, som sykehus og helse. Flyvende personell følger samme internasjonale og europeiske lover og regler, og luftfarten er en godt regulert bransje med blant annet sentrale institusjoner som det europeiske sikkerhetsorganet EASA og nasjonale myndigheter.

Norwegians voldsomme vekst – her markeres ruteåpning mellom Gatwick og Las Vegas – har ført til utstrakt bruk av såkalt utypiske ansettelser.
Foto: Norwegian

Norwegians prosedyrer og rutiner er på mange områder strengere enn myndighetenes krav, og på enkeltområder strengere enn hos våre konkurrenter. Alle som flyr for Norwegian er fast ansatt i et Norwegian-selskap eller hos en av våre samarbeidspartnere, og rapporteringsfrekvensen er god. Regelverket i luften er likt for alle og aller viktigst er holdningene til sikkerhet.

Da vi har innhentet Norwegians svar på epost, gjengir ved det i sin helhet og dermed uten oppfølgingsspørsmål.

Les også: Deprimerte piloter søker ikke hjelp

SAS

SAS på sin side satt i styringsgruppen for utarbeidelsen av rapporten, og besvarer dermed våre spørsmål delvis fra en posisjon på innsiden av prosessen.

– SAS var med i styringsgruppen, og vi mener at dette er en solid og veldokumenteret rapport som også har gitt gjenlyd hos politiske beslutningstagere. Siden har andre rapporter underbygget innholdet, og senest har EP vedtatt en resolusjon som imøtegår en del av konklusjonene i rapporten, sier Knut Morten Johansen i SAS.

Hvilke konkrete tiltak har SAS satt i verk for å gjøre seg mindre avhengig av midlertidige arbeidsforhold slik som de som er beskrevet i rapporten?

Les også: OSM Aviation flørter med SAS

– Det skal ike være noen forskjell i måten SAS behandler sine ansatte på, sier kommunikasjonssjef Knut Morten Johansen.

– Dette spørsmålet er ikke relevant for SAS, da vi ikke benytter oss av timeavlønning og det som omtales som bogus self employment. Likeledes flytter vi heller ikke besetninger/personell mellom baser. Det er en klar og tydelig rettssikkerhet for våre medarbeidere knyttet til disse spørsmålene.

 

SAS har vedtatt baseetableringer utenfor Skandinavia. Er det riktig at det planlegges for to sett selskapsmanualer / sikkerhetsretningslinjer for det rent skandinaviske markedet og det internasjonale, og hva er i tilfelle hovedforskjellene? 

– Det er ingen forskjell på hvordan vi arbeider i forhold til eksisterende baser og nye. Disse ting som ligger i til spørsmålet reguleres i EU-forordninger og direktiver. Det er samme kriterier som for ansettelse i Konsortiet, men på lokale overenskomster, avslutter Johansen.

Her leser du opprinnelig sak om Gent-rapporten