Del
Frem til midten av 50-tallet hadde så godt som alle passasjerfly firkantede kabinvinduer. Så skjedde noe som skulle forandre praksisen for all fremtid.

 

Da de Havilland Comet kom på markedet i 1952 (fløy første gang i 1949), ble den en real game changer. Aldri før hadde passasjerene fløyet så høyt og fort, og utslagene på konkurransebildet var umiddelbare. Fremtidsoptimismen blomstret somn hvitveis om våren, og luftfartshimmelen var med ett litt blåere.

En Air France Comet 1A med firkantede vinduer .

Så kom de to første havariene, begge i forbindelse med avgang. I den andre, ved Karachi, omkom 11 mennesker. I den første, ved Roma, oppsto kun skader. Begge hendelsene ble tilskrevet pilotfeil.

Og nå nærmer vi oss svaret på dette med vinduene.

Havariene

Den 10, januar 1954 forsvant BOACs G-ALYP i havet utenfor Italia. Alle omkom, og det ble ikke funnet noen konret årsak til havariet. Samtlige Comets ble groundet mens etterforskningen pågikk. Den ble senere satt til med høy sannsynlighet å være brann om bord.

8. april 1954 krasjet G-ALYY nær Napoli på vei til Kairo. Det ble fullt flyforbud og en ny og utvidet ulykkeskommisjon ble nedsatt. Denne gangen ble et skrog fra G-ALYU utsatt for gjentatte trykkforandringer. Det fikk sammenbrudd etter i alt 3057 slike forandringer, hvorav 1836 simulerte, med brudd ved babord forsides redningsluke.

En Comet 4 i BOAC-tjeneste, med runde vinduer.
Foto: Wiki commons

Konklusjonen pekte på en svakhet i evnen til å tåle trykkendringer. Løsningen ble å gi oppfølgerversjonen, Comet 2, forsterket skrogkledning og – voila – ovale vinduer. De kantete innfellingene av firkantede vinduer var nemlig med på å redusere trykkmotstanden.

Og slik har det siden vært.

 

Her kan du se en Comet filmet under et taxi run i nyere tid.

Kilder: de Havilland, Wikipedia, USA Today