Del
I dag er det nøyaktig 40 år siden det som fortsatt blir omtalt som historiens verste flyulykke.
To 747 kolliderte på Tenerifes rullebane. Tilbake lå 583 døde.

 

Den 27. mars 1977 var en varm dag på den vulkanske spanske kanariøya Tenerife. Det var derimot dårlig sikt; tåke rullet snart inn over Los Rodeos-flyplassen.

En skjebneironi er at ingen av de to ulykkesflyene egentlig skulle vært på Los Rodeos. Et stort antall av passasjerene skal til Gran Canaria for å gå om bord i ventende cruise-skip, men ved Las Palmas-flyplassen har en bombetrussel nylig blitt fremsatt av separatister. Trusselen er rettet mot en blomsterbutikk på flyplassen, og plassen stenges umiddelbart. Alle fly dirigeres i stedet til Los Rodeos i påvente av nærmere instruks.

En totalt uforberedt flyplass

Los Rodeos er en søvnig flyplass som sjelden har stor pågang. På denne dagen sent i mars er den derimot full av uventet trafikk som følge av Las Palmas-stengningen. Blant disse finnes også to 747-chartere; én fra KLM, og én fra amerikanske Pan Am. Snart skal deres skjebne forme luftfartshistorien for all fremtid.

Los Rodeos-flyplassen på Tenerife i nåtid.

KLM-kaptein Jacob Van Zanten er noe av en berømthet i KLM-universet. Han er selskapets ledende 747-instruktør, og når han skrider ned vindeltrappen mellom 747-ens to plan, er det flere av passasjerene som gjenkjenner ham fra inflight-magasinets sider. Mye senere, da selskapet hører om ulykken, er det nettopp Van Zanten ledelsen prøver å få tak i; han er førstevalget blant de som skal sendes for å få overblikk over katastrofen. Ingen vet på det tidspunktet at det er Van Zanten som på eget forgodtbefinnende har akselerert 747-en ned mot det som skulle ende i tragedie.

Som sild i tønne – vinge mot vinge

På den stappfulle oppstillingsplassen på Los Rodeos står de to ulykkesflyene – Rijn (Rhinen) og Clipper Victor – nesten vinge til vinge i påvente av flyvning. Så, rundt klokken 16:00 på ettermiddagen, gjenåpner Las Palmas for trafikk igjen. Besetning setter seg i bevegelse, finner sine plasser, sjekklister tas frem.

Pan Am er best forberedt denne dagen, og melder først klar. Likevel er det KLM som får pushback først, fordi de tilfeldig vis står i veien for Pan Am. Så, nesten i posisjon, bestemmer kaptein Van Zanten at de trenger fuel. Dette er én av lenkene i en kjede som skal føre rett i fortapelsen for nesten 600 mennesker. Oppholdet fratar nemlig både KLM og Pan Am noen minutter, som i seg selv skulle vise seg å bli kritiske. I tillegg fikk Rijn en ikke ubetydelig vektøkning.

Tilfeldighetenes grusomme spill

På grunn av trengselen er ruten til rullebane 30 blokkert. Avfarende fly må backtracke til 06. Ved Los Rodeos finnes ingen bakkeradar. Og nå kommer tåken.

KLM taxer først. Noen hundre meter bak kommer Pan Ams Clipper Victor. Når kaptein Van Zanten når enden og liner opp på 06, stopper han og venter på klarering. Pan Am, som også bactracker, får samtidig beskjed om å svinge inn på den parallelle taxebanen i påvente av KLMs avgang. Så snart Pan Am er klar av rullebanen skal de melde dette inn til tårnet. Men nå er sikten dårlig. Pan Am mister første exit av rullebanen. Det finnes en til lenger ned, men å nå den medfører mange sekunders videre taxiing på selve rullebanen.

Brikkene faller

Nå har de første dominobrikkene som utgjør hendelseforløpet begynt å falle.

Stående ved rullebaneenden kaller Van Zantens styrmann, Klaas Meurs, opp tårnet og ber om ATC ruteklarering. I cockpit er stemningen frustrert; varmen og ventingen har tynet den profesjonelle tålmodigheten. Det har vært mye papirarbeid frem til den sene ATC-klareringen, og pilotene klarer ikke skjule sin irritabilitet når de kommuniserer med tårnet.

Illustrasjon: NYCAviation

Styrmann Meurs mottar ATC-klareingen, og avslutter med et malplassert: «We are now, eh, in take off». I bakgrunnen høres stigende motorturtall. Van Zanten slipper bremsene. «We gaan,» sier han. Nå drar vi.

Pan Am, omtrent halvveis på rullebanen, taxer fortsatt mot neste avkjørsel. Da Pan Am hører hva KLM melder, sier styrmann Bob Bragg på radio: «And we´re still taxiing down the runway.»

Samtidig sier tårnet til KLM: «Okay. Standby for takeoff. I will call you.”

Han får ikke kvittering fra KLM-pilotene. Van Zanten hører bare frasen «Okay,» mens resten forsvinner i støy. Han skyver hele throttle-settet helt frem.

Ti sekunder senere skjer en siste utveksling:
“Report when runway clear”, sier tårnet til Pan Am, som fortsatt taxer på rullebanen.
“We’ll report when we’re clear,” svarer Bob Bragg.

Nå er det maskinisten i KLM-maskinen som tar ordet. Han har fulgt med på kommunikasjonen. “Is he not clear?” spør han. “That Pan American?”

«Oh, yes,» svarer Van Zanten.

Get off! Get off!

I Pan Am har man forstått at noe er ute av kontroll: “Let’s get the fuck out of here,” sier kaptein Victor Grubbs med hørbar nervøsitet i stemmen.

Et øyeblikk senere bryter lyskasterne fra KLM Rijn gjennom tåken. De lyser opp Pan Am-cockpiten i det de nærmer seg med uhyggelig hastighet.

Pan Am-kaptein Victor Grubbs like etter ulykken.
Foto: Project Tenerife

“There he is!” skriker Grubbs og skyver på full throttle samtidig som han svinger nesa på flyet med fullt utslag. “Look at him! Goddam, that son of a bitch is coming!”

“Get off! Get off! Get off!” roper Bob Bragg.

Det er det siste som kan høres på opptaket. I neste sekund kommer KLM, og Van Zanten har endelig forstått hva som har skjedd. 747-en kommer seilende på halen så gnistregnet står. Et siste, desperat forsøk på å få maskinen i lufta før det er for sent. Men katastrofen er et faktum. KLM rammer Pan Am nesten midtskips med full avgangshastighet.

Eksplosjonene som følger ryster den avsidesliggende flyplassen i sine grunnvoller.

Alle i KLM-maskinen omkommer raskt. Men utrolig nok; i Clipper Victor overlever 61 mennesker. Blant dem, alle fem personer som befant seg i cockpit, deriblant to ansatte utenfor tjeneste.

Styrmann Bob Bragg har senere bidratt som teknisk rådgiver i rekonstruksjoner av ulykken som rystet en hel verden.

 

Kilder: Wikipedia, NYCAviation, BBC