Del
P-8 Poseidon har på kort tid skapt seg et rykte som et førsteklasses våpen. Det bærer i seg en lang rekke elementer som for lengst har bevist sin verdi; en klassisk 737 tvers igjennom, med alle militariserte funksjoner enhver strategisk ledelse kan ønske seg.

 

I P-8 finner man mye av forgjengeren, P-3 Orion.
Man kan kanskje si at ved å ta alt Orion kunne gjøre, skalere det opp til moderne standard og deretter legge til funksjoner som ikke engang var påtenkt da P-3 ble til, fikk man P-8 Poseidon.

Men det er ikke et godt rykte alene, eller fremvisning av imponerende prinsippskisser, som har gjort maskinen populær.
I U.S. Navys tjeneste har den allerede bidratt til å redde flere liv etter forlis til havs, vært en av de viktigste brikkene i søket etter MH370 (Malaysia Arlines 777 som forsvant i Indiahavet 8. mars 2014), overvåket byggingen av den kinesiske kunstige flybase-øya i Sør-Kinahavet, og til alt overmål pådratt seg missiltrusler fra iransk luftvern!

Fire år etter introduksjonen har flyet blitt et av USAs viktigste militære eksportprosjekter, og blant kundene er altså Norge.

Systemoperatører fra Patrol Squadron 10 (VP-10) Red Lancers. Foto: U.S. Navy /Petty Officer 3rd Class Madailein Abbott/

 

Ok, så er det ingen tvil om at P-8 Poseidon er et ganske annet fly enn P-3 Orion, men hva konkret består forskjellene i?

Først og fremst handler det selvfølgelig om et hurtig og høytflyvende maskineri, med plass til en stor besetning og mye utstyr. I tillegg har det systemer som er innrettet mot de mest sannsynlige fremtidige utfordringene.

Les også: Her bygges Norges nye overvåkingsfly

P-8s rekkevidde er et kapittel for seg. Med hjelp av blant annet to store ekstratanker finnes det eksempler på sammenhengende overvåkingsoppdrag med varighet på over 10,5 timer.

P-8 fra patruljeving «Mad Foxes»
Foto: U.S. Navy

 

P-8s hastighet og ceiling gjør at flyet raskt kommer seg i posisjon for det aktuelle oppdraget. I tillegg blir mobiliteten høy, i tilfeller der man for eksempel blir bedt om å bistå allierte som kan befinne seg langt unna.

Et annet aspekt som fremheves er viktigheten av å ha en stødig plattform med et maksimalt uthvilt crew som skal bemanne de fintfølende instrumentene, som sonar, i passiv jakt på ubåter.

 

Den kraftfulle og allsidige APY-10-radaren gir P-8 hittil uovertrufne muligheter for overvåking og identifisering.
Foto: Boeing

 

I amerikansk tjeneste er det derimot fortsatt visse oppgaver kun P-3 Orion kan løse. Det dreier seg om LRS, eller Littoral Surveillance Radar System, som er designet for måloppdagelse og -identifikasjon i blandingsmiljøet land og landnær kyststripe.

P-8 mangler fortsatt også ELINT og SIGINT, som P-3 har, men også P-8 vil utstyres med dette. Det vil blant annet bli en del av utstyret i de norske P-8, der disse funksjonene tidligere har vært en del av Jet Falcon-flyenes oppgaver. DA-20 Jet Falcon fases ut i Norge slik at det sammenfaller med innfasing av P-8.

Les også: Norge kjøper fem nye P-8 Poseidon

P-8 har derimot allerede en kraftfull APY-10-radar som kan brukes til flere systemsettinger, blant annet værradar og avansert objektidentifikasjon. Ved hjelp av dette utstyret kan systemoperatørene få glimrende bilder av flyplasser, havner, byer og skip, inkludert hurtig informasjon om skipets lengde og generelle konstruksjon.

Fra og med 2022 vil også Norges lange kyst overvåkes av Poseidons avanserte, elektroniske øyne.

 

Dette er en avkortet og oversatt versjon av en sak fra Thedrive.com. Originalsaken kan leses her.