Del
Foto: Creative commons Montasje: Luftfart.Media
Mediene rapporterte i tur og orden om svenske Aye Alhassani, som måtte velge mellom SAS-jobb og det religiøse hodeplagget hijab. Hvorfor er reglene som de er?

 

Alhassani ble innkalt til jobbintervju i CAE, et rekrutteringsselskap for SAS, en tirsdag sist i mars. Intervjuet fulgte etter flere steg i ansettelsesprosessen, skrev Nettavisen.

Jenta kom seg fint gjennom alle rekrutteringstrinnene, men i siste intervju ble hun spurt om hun var villig til å jobbe uten hijab. Alhassani sa nei, og dermed ble hun nektet jobb som trafikkassisten (bakke) hos SAS.

Hvorfor er reglene for religiøse hodeplagg så strenge? Vi spurte både SAS og Norwegian.
Knut-Morten Johansen i SAS.

– Det er ikke noe nytt her, sier informasjonssjef i SAS, Knut Morten Johansen. – Det er kun de plagg og effekter som inngår i SAS-uniformen som er tillatt. Slik har det alltid vært.

Johansen forteller også om en nylig EU-dom som omfatter uniformsnøytralitet.

– I den fremgår det at det ikke er forbudt, eller innebærer noen form for diskriminering, at et selskap har uniformsregler der synlige politiske, filosifiske eller religiøse symboler ikke er tillatt.

SAS-uniformen er ment å signalisere en skandinavisk uniformseleganse, og er utformet for å være funksjonell ut fra både sikkerhets- og arbeidsmessige hensyn, sier han.

Norwegian: uniformen er nøytral

– Vi har uniformsregler for vårt flygende personell, sier Charlotte Holmbergh Jacobsson på vegne av selskapet.
Norwegian bruker blant annet underleverandører, og kan derfor kun uttale seg om hva som gjelder direkte for selskapets operasjoner.

– Vår uniform skal være nøytral, og slør inngår ikke, sier Charlotte Holmberg Jacobsson i Norwegian.
Foto: Norwegian

– Uniformene våre skal være så nøytrale og standardiserte som mulig. Våre uniformsregler har ingenting med religion, etnisitet eller politikk å gjøre. Å bære slør er ikke en del av uniformen vår, sier Holmbergh Jacobsson.