Del
Norsk Flygerforbund har i månedene før LO- kongressen jobbet frem et omfattende handlingsprogram for håndtering av noen av luftfartens aller største utfordringer.

 

Det ble midnatt torsdag før deltagerne i redaksjonskomiteen endelig kunne bryte opp og reise hjem til en god natts søvn. Da var et langt og krevende løp, som omfattet både kompromisser og nytenkende forslag, fullført.

8. til 12. mai var 315 delegater fra LO, landets største arbeidstakerorganisasjon, samlet til kongress i Oslo. Norsk Flygerforbund var ett av mange som møttes for å identifisere utfordringer og løsninger for fremtiden.

– LOs handlingsprogram for neste fireårsperiode ble vedtatt fredag, og utgjør svært viktige styringsdokumenter for LO, sier forbundsleder og pilot Yngve Carlsen til Luftfart.Media.

Forbundsleder Yngve Carlsen er fornøyd med at komiteen har klart å få en rekke konkrete forslag på papiret.
Foto: Norsk Flygerforbund

– I denne sammenheng er det svært gledelig at forbundet har fått fullt gjennomslag for sakene vi er opptatt av. Dette gjelder både saker som er spesifikke for luftfarten, men også andre saker som gjelder andre bransjer, som omhandler bruk av midlertidighet og bemanningsbyråer, forteller han.

Fra politikk til handling

Men utviklingen av luftfartspolitikk er bare begynnelsen. Det virkelige arbeidet blir å sette politikken ut i livet.

«Det er nettopp i kraft av å være enkeltnasjon at vi kan påvirke»

 

– Tilbake i 2010 måtte Norsk Flygerforbund (NF) innse at den som organisasjon alene, med en medlemsmasse på knapt 1 400 piloter, trengte tilhørighet i en større sammenheng for å ha håp om å vinne frem med store saker, sier Carlsen.

Som LO-forbund er nå NF godt rustet til å møte luftfartsutfordringene som i nyere tid har blitt store stridstemaer; sosial dumping, arbeidstagerrettigheter og flysikkerhet. Dette er verdier under angrep, i det som har blitt kalt et kappløp mot bunnen, sier Carlsen.

Les også: Luftfartens ansatte har blitt en salderingspost

– Målet vårt har naturlig vis vært å få vedtatt konkret politikk. For å lykkes med dette må man være tilstede der beslutningene tas, og ikke være redde for selv å definere agendaen. Det har vi derfor prioritert det siste året, sier Carlsen.

 

Er kampen for luftfarten allerede tapt? Lang ifra, mener Norsk Flygerforbund.

 

Samtidig er luftfarten tilsynelatende styrt av markedskrefter så sterke at det er vanskelig å se for seg at noen kan stå imot. Det kom for eksempel som en overraskelse på mange da det ble kjent at SAS fulgte i LCC-selskapenes fotspor og opprettet utenlandsbaser og irsk AOC. Er det en allerede tapt kamp som utkjempes? Hva forventer man, i lille Norge, å oppnå i et marked som for full kraft trekker i den andre retningen?


Lille Norge; hvem vil lytte?

– Nasjonalt arbeid har i høyeste grad en funksjon, sier Carlsen som svar på spørsmålet.

– Det er nettopp i kraft av å være enkeltnasjon at vi kan påvirke. Vi har derfor jobbet aktivt mot politiske partier, der spesielt Arbeiderpartiet, som jo er landets desidert største parti, har lyttet. I denne sammenheng er vi svært glade for at alle våre forslag rundt luftfart er tatt inn i partiets partiprogram. Vi må huske at alle andre også bare er enkeltnasjoner, og ved å gå foran med eksempler til etterfølgelse vil man kunne skape samling om løsninger som kan resultere i lovvedtak i for eksempel EU-parlamentet. Et godt eksempel her er SAMAK-arbeidet, der det nå er vedtatt fellesnordisk luftfartspolitikk, sier forbundslederen.

«Luftfarten må aldri ende som skipsfarten»

 

Les også: Tre perspektiver på Gent-rapporten

Samtidig som grunnen beredes i norsk fagforeningsmiljø, jobber forbundet aktivt sammen med øvrige flygerforbund i europa og organisasjoner som Eurocockpit og IFALPA der forbundet er medlem.

 

Foto: IFALPA

 

– Det vi ser er at så godt som alle instanser, fra flygerorganisasjonene til EU-parlamentet slutter seg til begrunnelsene vi gir for forslagene våre. For eksempel stiller alle seg bak oss når vi sier at luftfarten aldri må ende som skipsfarten, med full oppløsning av nasjonalt ansvar og utelukkende operasjoner gjennom bekvemmelighetsflagg, oppsummerer Carlsen.

 

Krever sikkerhet for både arbeidstagere og flyoperasjoner

LO-kongressen har nå, gjennom å vedta sitt nye handlingsprogram, konkludert med en lang rekke nøkkelpunkter for luftfart som det vil jobbes systematisk mot. Blant disse er:

Ansettelser må være reelle

En gang var det en selvfølge. Nå skaffer bemanninsgbyråer, ofte delvis eid av selskapene selv, seg stadig sterkere posisjoner.

«Regelverket må sikre ansatte hele og faste stillinger direkte hos flyselskapet, tydelige hjemmebaseregler som definerer arbeidsgiveransvaret, samt hindre bruk av bekvemmelighetsflagg. En fortsatt fragmentering svekker både det organiserte arbeidslivet og det sosiale fellesskapet, og kan i verste fall true flysikkerheten.»

Yngve Carlsen i samtale med sveriges statsminister Stefan Löfven under en pause i SAMAK-møtene.
Foto: Skjermdump NRK / Yngve Carlsen

 

Les også: Norsk luftfart på vei til å bli en vikarbransje

Sikkerheten må aldri ofres
.

«Norsk luftfart har vært preget av en sterk sikkerhetskultur hvor den norske modellen har vært, og er en bærebjelke i sikkerhetssamarbeidet i luftfarten. Flysikkerhetsarbeidet må prioriteres og videreutvikles. Det er viktig at det sikres nasjonal kontroll med samfunnskritiske områder som luftambulansetjenesten og helikoptertransporten på norsk kontinentalsokkel gjennom krav om norsk driftstillatelse for operatører av disse tjenestene.»

Ja til Avinor, og ja til en tredje OSL-rullebane


«Vi må beholde Avinormodellen for å drifte og videreutvikle lufthavnene i hele landet. I tillegg er nødvendig å få båndlagt arealer til en 3. rullebane på Gardermoen umiddelbart, for å sikre nødvendig kapasitet i framtiden.»

På Norsk Flygerforbunds egne nettsider kan du lese mer om emnet.