Del

Idéen bak Douglas X3 Stiletto (etter stilett, en lang og tynn kniv) var god nok; et unikt fly som kunne brukes til testing av høyhastighetsteknologi, rekorder og naturlig vis reklame for produsenten.

 

Men det skulle snart vise seg at flyet – som tok til vingene første gang i 1952 – blant annet var sørgelig undermotorisert.Den høyeste hastigheten som ble oppnådd var Mach 1,2, og da i 30 graders stup.

Flyet står i dag på et luftfartsmuseum i Dayton. Foto: Wiki commons

 

En rekke omstendigheter som strukturbegrensninger og mangel på rom for videreutvikling gjorde at prosjektet ble lagt ned i 1956. Det eneste eksemplaret som noen gang ble bygget hadde da gjennomgått totalt 51 testflyvninger.

Se også: Her flyr den norske Starfighteren; Vestfjord-oksen brøler igjen!

Grunnlaget for F-104-vingen

Det som skulle gi den mest konkrete gevinsten for Douglas X3 Stiletto-prosjektet var den trapesformede vingen. Designet viste seg så lovende at det ble videreført inn i en adskillig større satsning, nemlig F-104 Starfighter.

Les også: Intervju med Starfighterpilot Eskil Amdal

Når vi ser på X3 er ikke vingen til å ta feil av, og vi kan altså langt på vei takke dette litt rare prosjektet fra 50-tallet for at den senere Starfighteren ble som den ble.

I denne videoen kan du se den nålelignende X3 i aksjon: